Pedagogikk

KOMPETANSEPLAN FOR RINGELIHORN STEINERBARNEHAGE

cropped-imag58261.jpg

Å UTVIKLE BASISKOMPETANSE

Barnets første syv år er fylt med læring. Mennesket lærer aldri mer enn i denne livsfasen. Men alt et barn tilegner seg av erfaringer, skjer på en måte uten at det vet det selv, eller har et begrep for læring. I førskoletiden vil barnet møte et bredt spekter av livsområder som alle grenser inn til og overlapper hverandre, men som utgjør en sammenhengende helhet for barnet. Det er derfor viktig at vi voksne ikke deler opp disse områdene i ulike tema, men jobber integrert med dem gjennom vår dagsrytme, ukesrytme og årsrytme. Vi bruker vår kunnskap om basiskompetanse til å skape læringssituasjoner i barnehagehverdagen. Dette gjør vi blant annet ved å la barnet ta del i de naturlige arbeidssituasjonene som oppstår i løpet av dagen.

I Rammeplan for barnehager er det lagt vekt på en del ting barn skal og bør lære i barnehagen. Vi ønsker ikke å bruke disse begrepene, men vi legger til rette for at barna her i Ringelihorn også lærer disse tingene, men på en ubevisst måte. For eksempel skal barn bli kjent med tall og matematiske begreper (i følge rammeplan for barnehager). Blant annet gjennom å dekke bordet, bygge med klosser og andre naturmaterialer, lærer barnet seg til å telle, sortere og organisere etter størrelse, størst, minst og så videre. Og det uten at de blir bevisstgjort denne læringen. Og det er nettopp dette vi tenker på når det gjelder læring i denne alderen. Gjennom denne måten å jobbe på, arbeider vi også i tråd med den nasjonale rammeplanen like mye som vi jobber med den pedagogiske planen for steinerbarnehager.

Vi deler opp barnets læring i den første syvårsperioden inn i syv kompetanseområder (her benytter vi begrepet basiskompetanse for dette):

Språkkompetanse

Kropps – og bevegelseskompetanse

Fantasi og kreativitetskompetanse

Etisk og moralsk kompetanse

Sosial kompetanse

Sanse – og iakttagelseskompetanse

Motivasjon og konsentrasjonskompetanse

Steinerpedagogikken har til oppgave de syv første år av barnets liv å utvikle en slik basiskompetanse som fundament for hvordan barnet blir i stand til å motta intellektuell læring senere.

Språkkompetansen øves gjennom

bevegelse

gjentagelse og etterligning

kommunikasjon

tydelig, klart og billedlig språk

menneskelige relasjoner

fri lek

Vi voksne i barnehagen bestreber oss på å ha et tydelig og klart språk når vi prater med barna. Vi prøver å lytte til barna og lese deres nonverbale signaler, samt å la barna snakke ferdig og ikke avbryte dem unødvendig. Som voksne må vi være bevisste på vårt kroppsspråk.

Vi oppmuntrer barna til å bruke språket gjennom daglige samtaler, legge til rette for leken og å være gode språklige forbilder. I barnehagen har vi hver dag rim, regler, vers og sanger som blir gjentatt over tid. Det er mye bevegelse – både finmotorisk og grovmotorisk – i ringen, noe som er med å understøttes det språklige. Eventyret fortelles på en levende måte av en voksen gjennom muntlig overlevering. Dette er med på å utvikle barnas evne til billeddannelse. Det samme eventyret gjentas over tid, og barna får tid til å komme godt inn i språket og undringen det medfører. Det at både sanger, vers og eventyr gjentas over tid, er med på å styrke språkdannelsen og språkforståelsen. Våre gode fellesopplevelser skaper rom for kommunikasjon, og våre stille stunder (som når lyset tennes), skaper rom for undring.

Vi legger stor vekt på å skape gode relasjoner mellom barn og voksne, barna imellom og mellom de voksne. Gode relasjoner er en forutsetning for positiv kommunikasjon og en god språklig utvikling.

For de barna som er tospråklige, arbeider vi i språkgrupper med blant annet språkposer. I tillegg er vi ekstra bevisste på vårt eget språk, vårt nonverbale språk og bruker tegn sammen med ordene. Vi setter ord på alt vi gjør og benevner og prøver å sette begreper inn i en helhetlig sammenheng. I tillegg har vi eventyrbøker på forskjellige språk, slik at foreldrene kan låne med seg og lese for barnet hjemme på sitt morsmål, nettopp det eventyret vi forteller i barnehagen. Da er det lettere for barna å få noen knagger å henge begrepene på.

Kropps og bevegelseskompetanse øves ved

bevegelse

iakttagelse

opplevelse

sanseerfaringer knyttet til egenbevegelse

enkeltarbeid sammen med voksne

Gjennom ukentligeturer i skogen utvikles både fin – og grovmotikken. Barna klatrer, balanserer og løper. Vi har mye lek i barnehagen og er mye ute. Fingerleker, ringleker, tegning, maling og ulike aktiviteter knyttet opp mot årstidsfestene våre er med på å gi barna en god finmotorikk. Det å være mye i bevegelse gir barna en bevisstgjøring av sin egen kropp og bevegelser i samspill med andre. Likeledes øves det motoriske gjennom daglige ringleker og gjennom det å delta i enkelt arbeid, som for eksempel matlaging, toving, snekring og annet håndtverk.

Fantasi og kreativitetskompetanse øves gjennom

stimulerende lekemiljø

leker og materialer som gir rom for fantasien

fortellinger, eventyr og dukketeater

å gi barnet tid til å fordype seg i leken

at voksne er et tydelig forbilde i skapende aktivitet

Det arbeides bevisst med å bygge opp under barnets fantasikrefter ved at det i barnets hverdag skapes rom for et frodig, rikt og stimulerende lekemiljø. Det brukes leker og materialer som inspirerer fantasien fordi de er brukbare i mange situasjoner. Vi bruker leketøy av naturmaterialer som ikke er ferdig utarbeidet, og som brukes på flere og varierende måter. Kasser og klosser, kapper, tepper og andre tekstiler i mange farger kan barnet fritt bruke til å omforme personer og omgivelser etter behov. Leker og materialer som ikke er normerte og ferdig utformet, brukes bevisst fordi dette stimulerer barnets skapende krefter.

Fortellinger, eventyr og dukketeater gir barna impulser til lekende kreativitet. God tid til den frie leken vektlegges fordi barna dermed får mulighet til å komme i dyp konsentrasjon og til å utvikle sin egen skaperglede. De voksnes oppgave er å legge til rette for at leken kan blomstre. Det gjør de voksne ved å være tydelige forbilder i skapende aktivitet og ved å arbeide med synlige prosesser slik at barna kan følge med eller delta fra begynnelsen til et ferdig resultat som senere skal brukes i barnehagen, for eksempel bake brød, vaske, sy eller strikke leker, snekre hyller eller leker, reparere leker og så videre.

Etisk og moralsk kompetanse øves gjennom

sannferdige forbilder

regler

ritualer

hjelpsomhet

takknemlighet

å ta vare på hverandre og naturen

fortellinger som orienterer, ikke moraliserer

å forberede og feire årstider

Hver dag viser vi takknemlighet ved å takke for maten og gjennom dugnadene, det å reparere leker, vanne blomster, stelle inne og så videre, viser vi at vi vil ta vare på barnehagen og det vi har. Barna får vise hjelpsomhet ved at de er med på å dekke bordet, de store hjelper de små med påkledning og ved at vi lager maten sammen. Det vektlegges klarhet og sannferdighet fra de voksne og at barna skal ha enkle regler og ritualer å forholde seg til. Vi viser respekt for naturen.

Sosial kompetanse øves ved

fellesskap

struktur

regler

rytme

handling

å gi hverandre tid og rom

å dele inn i mindre grupper, slik som språkgrupper

Å omgås hverandre må læres. Uten sosial kompetanse er den enkeltes liv i fellesskap utenkelig. Barn er fra fødselen av sosiale vesener og vil vokse inn i de menneskelige relasjoner. Dette felt øves ved at

det finnes en strukturert dags – og ukerytme

det finnes regler og tydelige oppgaver for det enkelte barn og for hele gruppen

det finnes mulighet til å øve praktiske gjøremål sammen med voksne

barna får god tid og mulighet til sin egen frie lek, i fellesslek og alenelek

Barnet lærer å gi plass til andres interesser. Til dette trengs regler, avtaler og tillit. Man tilstreber et fellesskap gjennom å lære seg nødvendigheten og gleden av å gi og få og hvordan man kan løse konflikter. Alt øves gjennom handlinger og erfaringer, ikke gjennom lange forklaringer.

Sanse – og iakttagelseskompetanse øves ved gjennomtenkt bruk av

form

farge

lyd

tone

språk

naturmaterialer

Barn trenger en våken bevissthet for det som skjer rundt dem og med dem. Et slikt sanseapparat utvikler seg i tillit til egen iakttagelseevne. Derfor trenger barnet pålitelige og uforfalskede sanseinntrykk. Det nødvendige kravet om mediekompetanse som kommer senere, får her sitt pedagogiske fundament. En forutsetning for dette er en god språkkompetanse.

Barnet må første og fremst ha mulighet til å kunne oppdage og utforske den reelle verden med sine sanser, slik kan barn i denne aldersgruppen lære seg å kjenne og å forstå enkle, iakttagbare sammenhenger. På denne måten og sammen med egen oppdagerglede, opplever barnet etter hvert også de elementære naturlover. Barnet trenger trygghet for å forstå både den ytre verden og sin egen indre verden med dens forestillingsbilder.

Motivasjon og konsentrasjonskompetanse øves ved å

stimulere via forbilde og naturlig etterligning

inspirere til interessante og stimulerende aktiviteter

gi barna mulighet til å oppleve tydelige arbeidsprosesser

gi barna mulighet til å delta i meningsfullt arbeid sammen med voksne

gi barna opplevelse av regelmessige gjentagelser og rytme gjennom dagsrytme, ukerytme og årsrytme

gi barna mulighet for en regelmessig veksling mellom aktivitet og ro i løpet av dagen

gi barna mulighet til tid for indre ro

fortelle eventyr

Alle disse elementene som her nevnes, hjelper barnet til både motivasjon og konsentrasjon. Opplevelsene og erfaringene som barnet gjør, er i første omgang råmateriale. Skal det forvandles til vekst og utvikling, må barnet få anledning til å fordøye, organisere og integrere disse erfaringene i seg selv gjennom leken. Hver alder har sine lovmessigheter, og sine typer lek. Får utviklingen gå i takt med barnet, vil barnet som syvåring ta imot lærdom fra læreren med takknemlighet og interesse. Å lære en arbeidsoppgave å kjenne fra begynnelsen til slutt, gir barnet mye læring og nye sannheter som det selv kan være med på å oppdage, uten å bli belært på en ensidig intellektuell måte.

EVENTYR

I barnehagen forteller vi eventyr nesten hver dag. Vi bruker for det meste folkeeventyr, både norske og utenlandske. Folkeeventyrene er en del av menneskenes kulturarv og har bevist sin verdi gjennom tusener av år. Folkeeventyrene formidler visdom om menneskene og deres liv. Det gir barnets moralske fantasi næring i et billedlig og levende språk. De inneholder enkle og dype sannheter om mennesker i en form som er så enkel at også barna kan forstå dem, men som allikevel er spennende og ikke minst morsomme. Barn på ulike alderstrinn tar med seg ulike ting videre fra eventyrene og på denne måten har eventyrene med seg noe for alle.

Vi forteller eventyrene gjennom muntlig overføring. Dette gjør vi for at barna lettere og selv kan danne seg indre bilder ut i fra det som fortelles. Barna lærer seg å lytte på en annen måte og den som forteller kan ha øyekontakt med barna og lettere videreformidle fortellingen gjennom indre bilder.

Det skal hovedsaklig være ørene og vår indre lyttende tilstand som skal sanke inn eventyrene. Da går det inn på en dypere måte. Ved å bruke enkle virkemidler mens vi forteller eventyr, får vi også inkludert de barna som kan ha det vanskelig med å følge med på ordene i eventyret. Fler og fler barn i dag r vant til å få visuelle stimuli i hverdagen i form av dataspill, tv, videospill, tegneserier og billedbøker. Den evnen som kreves til lytting kan svekkes av alle disse hjelpemidlene. Mange trenger noe å hvile øynene på under eventyret. Vi bruker derfor små dukker, dyr og andre kulisser som står oppå et lite bord på eventyrrommet. Dette forberedes før eventyrstunden og alle bevegelsene under eventyret, er med på å skape den litt magiske stemningen som lever mens vi har eventyrstund.

Fødslesdagseventyr

Den dagen barnet har bursdag / ønsker å feire bursdag, har vi en egen bursdagsring og et eget bursdagseventyr. Barnet blir pyntet med krone og kappe. Etter bursdagsringen og bursdagseventyret får barnet kikke under silketørklene, for der ligger det en liten gave. Vi synger og åpner gaven, og et tryllelys sendes rundt slik at alle kan ønske noe fint for bursdagsbarnet. Etter eventyret er vi kanskje så heldige at vi får smake noe godt som barnet har med seg hjemmefra.

RINGEN

I ringleken tar vi i bruk hele mennesket. Her skal det være plass for store og små bevegelser. Det er mye bevegelse – både finmotorisk og grovmotorisk – i ringen, noe som er med å understøtter det språklige. Det skal være rom for undring, overraskelser, litt vemod og mye latter. Vi må kunne lage bråk og være stille. Det skal være kontraster i alle retninger. Sanggleden er viktig å kunne formidle til barna. For å få frem disse elementene bruker vi rim, vers, sang, regler og sangleker. Det er viktig at ringen startes i en god atmosfære. Ringen er ikke bare en del av dags – og ukerytmen, den henger også tett sammen med årsrytmen og høytidene. Mye av stoffet som brukes i oppbygningen av ringleken, henger sammen med de ulike årstidene.

LÆRING

Barnet

Dypt begravet i oss alle ligger barnet

Der er vårt vesens kjerne gjemt

Barnets undring, tillit og hengivenhet har vi glemt

Verden er ei lenger slik som barnets vesen vil

Det å bare være til

Av Bjørg Lobben Røed

De voksne søker å studere barnet med respekt for dets egenart og individuelle livsvei. Det innebærer en oppdragelse som tar utgangspunkt i menneskets naturlige utvikling, og at denne ikke bør forseres. Særlig viktig er det at leken og fantasikreftene i en vesentlig del av førskolealderen får stort rom, og at intellektuell læring skjer på en naturlig måte uten press eller krav til prestasjoner.

Læring foregår i samspill med andre – både barn og voksne. Derfor er gode relasjoner et sentralt mål for oss.

Leken er barnas fremste læringsarena, og derfor verner vi om barnas lek, den spontane, frie, fantasifulle og kreative lek. De som trenger hjelp av voksne i leken, får det ved at en voksen deltar på barnets premisser, hjelper det å komme i gang, å komme inn i leken og så videre. Når barnet er klar for det trekker den voksne seg ut igjen. Gjennom å hjelpe de som trenger det i leken, hjelper vi de også inn i læringen verden.

Rammeplan for barnehager sier at barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av voksne. Uformelle læringssituasjoner er knyttet til hverdagssituasjoner og her-og-nå situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De syv kompetanseområdene knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner.

BARNS MEDVIRKNING

I den nasjonale Rammeplan for barnehagen, står det mye om barns rett til medvirkning. Barns ytringer og meninger er viktige for oss her i barnehagen, og det er viktig at alle tar barna på alvor.

Barn prater og kommuniserer med både ord og kroppsspråket, verbalt og non-verbalt, og der må vi voksne være lydhøre. Ved å være tilstede med barna i øyeblikket, kan vi plukke opp essensen av hvem hvert enkelt barn er og hva de trenger.

Den voksne spiller en stor rolle i barns medvirkning. Å gi barna altfor mange valg og alternativer, kan skape mer frustrasjon enn glede. Som voksne forbilder er vi den retningsnålen som barna stiller seg inn etter. Vår oppgave er å være oppmerksomme overfor barna, tolke deres signaler – både verbale og non-verbale – og å være lydhøre. Både på et mentalt, følelsesmessig og sjelelig plan.

Barn selv er tydelige i sin væren ved at de på sin egen måte forteller oss hva deres behov er, og hva de trenger fra oss og omgivelsene. Når vi voksne er lydhøre og følsomme overfor barnet, og handler deretter, er vi medvirkende i deres medbestemmelse.

I Ringelihorn Steinerbarnehage legges det til rette for at:

barnas opplevelser, intensjoner og spørsmål blir møtt med åpenhet

barna får delta i kunstneriske gjøremål og praktisk arbeid

barnas egenaktivitet i den frie leken stimuleres

barna får hvile og trekke seg tilbake ved eget behov

barna er med i forberedelser og aktiviteter til årstidfestene og bursdagsfeiringer

LIKESTILLING

Likestillingsarbeidet i barnehagen handler ikke om å gjøre gutter og jenter like, behandle de likt eller ha forskjellige forventninger. Det handler om å gi gutter og jenter like muligheter, muligheter til å være seg selv ut fra hvem dem er som person og ikke ut fra om de er gutter eller jenter.

Vi voksne i Ringelihorn arbeider med å bevisstgjøre oss dette i alt vi gjør.

DANNING

Danning er en prosess som varer hele livet. Vi ønsker at barna skal bli unge og voksne som er frie nok til å ta egne gode valg og stå for dem. Gjennom Steinerpedagogikken føler vi at barna får det grunnleggende i denne prosessen, og vi ser det slik at alt vi gjør gjennom dagen, uken, måneden og året, er med på å styrke denne dannelsesprosessen.

FORELDRESAMARBEID

Foreldrene er våre aller nærmeste samarbeidspartnere. Vår felles oppgave er å bygge bro mellom to arenaer i barnets liv.

Barnehagens mål for dette arbeidet er:

å skape og å opprettholde felles interesse for barnets vekst og utvikling

å verne om barndommen

å skape tillit og trygghet

å skape fellesskap og samarbeid i foreldregruppen

å gi tydelig informasjon

å møte alle med åpenhet og interesse

Foreldrene deltar på:

Foreldremøter

Årstidsfester

Dugnader

Foreldresamtaler

Julemarkeder og forberedelser til disse

Den daglige kontakten med personalet

Evaluering gjennom en spørreundersøkelse

Reklamer